Jeg er fullstendig klar over at det er år og dag siden sist jeg har blogget - og believe me; jeg skammer meg! Men nå er det en gang sånn.

Det har på sett og vis egentlig ikke skjedd store sakene siden sist, men på den andre siden så har det vel skjedd en del alikevel. Med det mener jeg at det egentlig ikke har skjedd så mye som er av deres interesse - mer av min egen :p Har vært på diverse cup’er funnet på ting, og latt skolen gå sin vante gang. Etterhvert som trivialitetene innhenter oss, og tvinger oss til å bli de kjente vanedyrene vi kan være, så blir det som regel slik.

På skolefronten er det ikke stort og meddele, men jeg slapp eksamen i år da - både skriftlig og muntlig. I dodged the bullet, og det er jeg ekstremt glad for! :D Synes litt synd på det partiet som kom opp, da. 7 stykker av totalt 60 elever som kom opp.. Haha. Bittert for dem - deilig for meg :D En uke ekstra ferie! Sensasjonelt, og forbi all herlighet. Hva gir du meg? Flaks, folkens. Flaks!

Dette skoleåret har vært givende og tøft på samme tid. Nye bekjentskaper har gjort tilværelsen langt bedre enn den ellers ville vært, vet jeg. Til tider har det faglige vært rene, skjære hardkjøret, men jeg har da kommet meg gjennom det. Første termin hadde jeg et snitt på 4,3 - som viste seg å øke inn i andre termin og ble til 4,4. Det er jeg fornøyd med! Jeg har også bestemt meg for at jeg vil bli Sosionom, og det er jo ett skritt i riktig retning - synes jeg :) Selvfølgelig er det mye som kan forandre seg, men det er kjekt å ha et utgangspunkt mener jeg!

Fritiden har blitt godt brukt, og jeg tror gjengen kan klare å holde de tre årene helt ut. Og lenger enn det, også! Enkelte personer kunne jeg definitivt ikke vært foruten, og jeg skjønner ikke hvordan jeg har klart meg uten til nå. Dere vet hvem dere er :) Selvfølgelig er gjengen i sin fulle helhet noe jeg trenger, så absolutt. Det er fantastiske mennesker! Det blir utrolig trist når noen forlater den til fordel for andre skoler langt avgårde, vi kommer til å savne dere. Men vi skal holde kontakten! Glad i dere, alle sammen <3

Sosialt sett, så har det skjedd mye. Har vært og sett på fotballcup (vant ikke), overnattinger, utallige filmkvelder, kinokvelder etterfulgt med pizza på Rio <3, volleyballspilling (jeg elsker volleyball!) - og vunnet en volleyballturnering til og med :D, grillings og ting som kan defineres som sosialt. Ser fram til resten av sommeren, når det har skjedd så mye allerede og den såvidt har begynt! Blir ikke mer perfekt enn det :)

GOD SOMMER!

“Det er det sorte på en stjernehimmel som er lettest å se.”

La oss si at det mørke symboliserer det triste, alt det vanskelige i løpet av et menneskeliv. Alle hindringene man møter på og som kan virke vanskelige - til tider umulige, å overkomme. De tidene da du famlet i mørket, og aldri trodde at du kom til å se noe annet. Det du ikke klarer å glemme, selv om du prøver. Den gangen da du ønsket å gi slipp.

Stjernene symboliserer det motsatte av mørket. Altså alle lyspunktene, det gode i livet ditt. Slik som vennskap, kjærlighet og minner. Familien din. Kjente og kjære. Det positive du har opplevd i livet ditt, det som ingen noensinne kan ta fra deg selv om de måtte finne på å prøve.

Når vi nå har gjort oss opp den forklaringen; løft blikket og se for deg en stjernehimmel. Mørket er fremtredende, til og med dominerende på noens himler. Selv om det er samme himmel, ser vi den alle på forskjellige måter og fra forskjellige vinkler. Andres himler kan være fulle av stjerner.

Når det sorte er det du ser mest av, så vil det alltid finnes både små og store lyspunkter som prøver å nå frem. Små, skinnende stjerne som vil gjøre veien lettere å gå, selv om den føles aldri så vanskelig. Det vil alltid finnes noen som er glad i deg, som bryr seg om deg, og som vil støtte deg gjennom de mørke tidene. Eller som strekker ut en oppløftende, hjelpende hånd. Det eneste du trenger er å gripe fatt i den, og tro.

Tro at det finnes noen der ute, at det er noen som vil hjelpe deg til slutt. Selv om natten kan virke mørk og skummel, så må du aldri glemme at noen til slutt kommer til å være gatelyktene på din vei, solskinnet i din hverdag, stearinlyset på en stormfull kveld og varmen i ditt hjerte.

Selv om du noen ganger tar deg selv i å famle i mørket, så vil du alltid ha de små lyse tidene i livet ditt å holde fast på i form av minner. Jeg sier ikke at det kommer til å bli lett, men uansett hvor hardt det blir, så er det alltid noen som vil finne deg og være stjernen din.

Livet er verken fast eller flytende; det bare er.

Hvordan tilbringte jeg år 2007?

- Livet som 15-åring ble et tilbakelagt kapittel idet jeg fylte mine 16 somre, og min kjære mor ble tvunget til å innse at jeg ikke var en bitteliten jente lenger. Selv om vi sannsynligvis alltid vil være vår egen “mors lille engel”, som det så pent heter.

- Ungdomsskolen ble fullført, og jeg spankulerte ut fra den med et respektabelt snitt, mener jeg selv. Jeg kom inn på Studiespesialiserende (også kjent som Allmenn) på videregående skole. Første skoledag var litt skummel, men det hjalp at jeg kjente mange der, pluss at 4 av de fra “gamlegjengen” (som vi nå er tvunget til å kalle den, siden alle har flydd for sine egne vinder), var der og havnet i samme klasse som meg. Hva var oddsene for det, egentlig? Jeg er veldig glad for at det skjedde :)

- Bulgaria ble et av landene jeg har satt mine to føtter i. Det var et nydelig land, selv om det kanskje var en anelse for varmt. Turistbyene var fine, men utenfor dem var det mye fattigdom. Hadde en fin tur, sammen med Pappa, Ellinor og Ailin, og jeg anbefaler landet på det dypeste, spesielt byen Nessebar.

- Sommeren ble brukt til jobbing på Lønningskontoret (det vil si juli måned), noe som egentlig var ganske greit. En skulle trodd at det var kjedelig å vase bort sommeren innestengt på et kontor, men det var det ikke. Det hjalp jo forholdsvis mye at det regnet mange av dagene. Dumt for noen, bra for meg! I tillegg jobbet jeg alle de andre feriene også, og det var første året jeg gjorde det.

- Ei venninne, Annu, flyttet til Oslo. Det var veldig trist, men vi reiste å besøkte henne i August, og det var veldig koselig. Vi satser på å holde kontakten med henne fremover også, for hun er en utrolig snill person som ingen av oss i gamlegjengen vil miste!

- Jeg er nå den stolte eieren av en rød Peugeot Speedfight 2. Navnet dens er Pelle-Karsten, siden det er ett av navnene i Hege og Marit’s Hall Of Fame. Besto mopedførerprøven på første forsøk, og hadde 2 feil. Jeg kunne sikkert klart 0 feil, men skitt au. 2 feil er greit! Dessuten må man ha over 5 feil for å stryke. :P

- Venner har vært av stor betydning for meg. Enkelte har vært en utrolig stor støtte for meg. Dere vet hvem dere er! Fantastiske mennesker er dere alle. Jeg har forandret meg en god del det siste året. Sånn på innsiden, altså. Kanskje på utsiden også. Det har jeg faktisk, når jeg tenker meg om. Og godt er det! Da jeg begynte på VGS regnet jeg ikke med at jeg kom til å få så mange ordentlig GODE venner, men der tok jeg jaggumeg feil. Jeg har fått flere, noe jeg er utrolig takknemlig for. :) Dere betyr alt!

- Bloggen min ble opprettet 30. mars 2007! Det er jo absolutt noe å feire! :D Jeg regnet med jeg kom til å miste interessen etter noen uker, men jeg har dilla (selv om det ikke virker sånn alltid).

- Min midlertidige “karriere” hos Norpost ble påbegynt, og raskt avsluttet. Det er mye jobb for lite penger, og jeg anbefaler det ikke på noe vis.

- Jeg skaffet meg Sorthodet Dvergpapegøye, som jeg ga navnet Kim, fordi vi ikke visste kjønnet på den, og det er både gutte- og jentenavn. Det er en søt liten sak, som liker å kvitre og å gjøre rare ting som bare gjør han/hun enda søtere. :)

- Til syvende og sist, så rømte vi landet og feira jul i Danmark, til en forandring. Det var nytt, spennende og ganske greit. Litt annerledes, men vi har alle godt av litt variasjon tror jeg :)

Så, mens munker var i protest, og andre tuslet rundt med røde t-skjorter for å støtte dem, og Al Gore var opptatt med å vinne Nobels fredspris, så kan jeg ikke skryte på meg å ha gjort noen bestemte handlinger som har gjort samfunnet stort bedre.

Jeg har kanskje ikke gjort noe som betydde så mye, men det har jeg planer om å endre på i 2008. Det er mitt nyttårsforsett; jeg skal bli mer engasjert i ting. Tror jeg. Først og fremst skal jeg prøve å bestå Allmenn. Så gjenstår det å se da, om jeg om 1 år har klart å utgjøre en forskjell. Jeg kan i hvert fall se tilbake og si at jeg har gjort en forskjell for mange av de rundt meg. Jeg kan gå inn i det nye året med en plan, med nye vennskap og støtter.

Hvordan går Du inn i det nye året?

Jeg vil benytte anledningen til å takke for et helt og holdent fantastisk 2007. Selv om det har vært både oppturer og nedturer, er det som teller mest det faktum at vi kom oss gjennom det og ut på den andre siden. De siste månedene har blitt beriket med nye bekjentskaper og som en følge av dette; nye vennskap, hvor jeg tror enkelte av dem vil vare livet ut. Og litt til. :)

I året som har gått (i den grad et år kan gå), har jeg opplevd relativt mye, vil jeg si. Da mener jeg ikke bare “fysiske” ting, men også psykiske. Alt i alt, har året vært vellykket. Jeg har hatt mine oppturer og nedturer, lik som en del andre jeg kjenner. Det viktigste er at vi holdt sammen og klarte oss :)

Når alle materielle ting er kjøpt, betalt og opphørt, og ting forsvinner, og du ikke har noe du kan se på for å minnes de du var glad i, er det minnene du kan vende tilbake til. De vil alltid være der, ingen kan ta dem fra deg. Det å vite at du gjorde ditt, at du gjorde en forskjell for de du var/er glad i, vil komme til å bety mye. Ta var på de du er glad i, pass på vennskapene; både de nye og de gamle. Lev slik at du kan se tilbake med stolthet over at du gjorde det rette, at du ga av deg selv til de som trengte det, til de som trengte en støtte og en venn. Til dine kjære.
Make Memories! 

Nå er det jaggumeg lenge siden jeg har skrevet noe her inne! Derfor har jeg hatt som mål hele desember at når ting roet seg litt ned og stresset begynte å avta, så skulle jeg sette meg ned og skrive litt. Ja, jeg er klar over at jeg burde gjort det før. Og ja, jeg er klar over at det er teit å “glemme” sin egen blogg, men shit does happen. Åpenbart.

Til min unnskyldning, så har jeg hatt svært mye å gjøre. Det har knapt vært noe som kan minne om fritid, det har gått i ett kjør. Skole og tentamen og alt med seg. Og så julestria. I år - akkurat som ifjor - satt jeg på juleaften uten antydninger til julestemning. Det hjalp jo ikke akkurat at det, til min store skuffelse, ikke var Amalies Jul på tv i år. Men jeg trøstet meg med Tre nøtter til Askepott og Reisen til Julestjernen :D Tradisjon, tradisjon <3 

I år feiret jeg jul i danmark (!), noe som var heller spesielt, men det var jo jul selv om vi hadde beveget oss over Norges landegrenser. :) Intet skal være uprøvd, det er sikkert og visst.

Vi var tydeligvis ikke alene om å “rømme fra” julemaset, for da vi så på nyhetene, ble vi opplyst om at det var godt over 100 000 andre som hadde reist til utlandet for å komme bort fra julen. Men de reiste for å reise fra hele feiringa, og det gjorde ikke vi. Vi hadde med oss pakker, finstas og så videre. God mat hadde vi også :)

Jeg synes nesten det er litt trist at folk på en måte prøver å drive vekk jula. Det er tross alt viktig å holde litt fast på tradisjonene våre, og jula er koselig når alt kommer til alt. For selv om ting kanskje er litt triste og dumme noen ganger, blir ikke ting noe bedre enn vi gjør dem til selv. For husk, det er ikke hva som skjer med menneskene som er viktig, men hva menneskene gjør med det som skjer!

Romjula er også en ganske hyggelig familiehøytid. Kanskje den hyggeligste. Det er deilig at juleaften og nyttårsaften i år har plassert seg på mandager, for da blir det et par ekstra dager fri fra skolen. Det dumme er jo bare at jeg ikke har fri på de dagene, selv om det er ferie :P Jeg jobber nemlig. I ferien. Mhm. Stress og slit, men da blir det litt ekstra penger, og det er jo alltid kjekt å ha.

Jeg tror kanskje jeg skal begynne å skrive om saker og ting med innhold og mening, noe som fanger min interesse. Ikke bare sånt vas som dette, det blir litt slitsomt å lese i lengden. Kjedelig også. Se der, mennesker, jeg tror kanskje jeg har funnet meg et aldri så lite nyttårsforsett! Ved overgangen til 2008 og fremover, skal denne bloggen blir mer up-to-date, følge med på diverse saker ute i verden, revolusjonere bloggmønsteret og finne opp kruttet på ny.

En fortreffelig julehøytid med masse fråtsing og et begivenhetsrikt nytt år ønskes dere alle sammen!

Bye, bye Johnny, bye bye!

Ny musikkvideo, av en gammel sang.
Gammel, men veldig god. :)

Litt ensformig tekst,
men for en gangs skyld ser man bort fra det og nyter melodien! :D

Enjoy!

Ja, jeg er fullstendig klar over at det er forholdsvis lenge siden men det er fremdeles en omtalt sak.

Personlig mener jeg at det var det tilnærmet galt å gi Al Gore Nobels Fredpris. Han har i og for seg ikke gjort noe for fred, noe Nobels Fredpris baserer seg på (eller, det var i hvert fall det jeg trodde). Grunnen til at han fikk den var jo fordi de såkalte ekspertene mener at miljøproblemene vil skape uroligheter og dritt i fremtiden. At de landene, eller deler av dem, som kommer til å bli rammet hardest kan komme seg til å i verste fall okkupere et annet land.

Det er vel og greit det, men hva annet enn å fortelle om problemene har han egentlig gjort? Kanskje han har gjort enkelte ting, men det er mange flere enn ham som har gjort mer. Det er jeg rimelig sikker på. Forskerne har jo sagt det samme som ham i lang og lengre tid. Skal vi fly rundt å gi fredspriser til dem også?

For all del, det han gjør er kjempeflott! At han prøver å åpne øynene ytterligere på folk, og få dem til å reagerer er veldig bra. Men fredspris? Åh, nei. Der er jeg på langt nær ikke enig. Miljøpris? ABSOLUTT! Det er mange andre som har gjort noe for freden som fortjener den dobbelt så mye, hvis ikke mer.

Jeg mener også at han burde stille til president. Og at han burde vært president nå, istedetfor han som sitter der nå, George Bush. Han presterte faktisk en gang å si at det ikke var forurensingen som var problemet, men all dritten i lufta. That sure should say something to us.

Anyways, konklusjonen jeg har dratt er at du bare kan gjøre noe, og så si at det på en eller annen måte om 200 år vil skape fred og fordragelighet rundtforbi, og kabang, så har du en fredspris i hendene. Jeg føler at Nobels Fredspris har fått en stor og vid definisjon, og har gått bort fra sine opprinnelige prinsipper. Men det er bare min mening. Nobels Fredspris-komiteen mener tydeligvis noe annet.

Jeg kan ikke gjøre annet enn å si meningen min, jeg.

Dere leste riktig. Verdens herligste gutt fyller hele 1 år idag :)

Var i bursdagsselskap til ham på søndag. Var utrolig koselig :) Han var lid og fornøyd, som alltid. For de som ikke vet det, så er jeg neeeeesten tante til ham. Reservetante, eller filletante, ellernoe :p

Nydeligste gutten med de skjønneste blå øynene, det er Nikolai det.

For å runde av det hele, legger jeg ut et lite bilde av herligheten :)

Det høres igrunnen litt banalt ut.

I disse dager er det en stille protest fra munkene i Burma (og andre landsmenn derfra), mot militærdiktaturet i landet. De vil nemlig ha demokrati. Greia var at vi nordmenn (og sikkert andre land, det vet jeg ingentingen om) kunne hjelpe dem med å vise at vi støttet dem, ved å ha på oss et rødt plagg på fredag.

At èn farge skal hjelpe dem høres nesten for godt ut til å være sant.Ikke vet jeg. Det suste i hvertfall en internmelding rundt på It’s Learning på torsdag om at alle ble oppfordret på det sterkeste til å ha rød t-skjorte (eller genser, eller bare noe rødt) på seg på fredag, fordi vi skulle støtte de som protesterer i Burma. Disse munkene og de andre folkene som vil ha slutt på militærdiktaturet i landet.

Vel og greit, tenkte jeg. Hvis jeg kan gjøre en forskjell med å gå med rød t-skjorte så er sikkert det kjempelurt! Engasjert som få rota jeg lenger enn lengst baki skapet på desperat jakt etter den røde t-skjorta mi. The one and only. Generelt pleier jeg å styre unna rødt. Vet ikke hva det er, men det er liksom ikke meg. Men skitt au, tenkte jeg. Blid og fornøyd la jeg den på stolen, med bretten ut og klar til kamp. Slik at jeg skulle huske å ta den på meg.

Hva tror dere skjedde? Joda. Selvfølgelig klarte jeg å glemme den  bort. Alt gikk så fort og gæli at jeg ikke rakk og tenke meg om før jeg hadde moåedhjelmen tredd nedover hodet og beina på ryggen. Her hadde jeg, i egen lille private person, sjansen til å være med å endre en kvart verden! (Jada, jeg er klar over at det ikke er så mye, men lell!). Alt jeg trengte å gjøre var å være rosenrød i en dag. Èn dag. Og hva skjer? Nei, ikke engang DET klarer jeg. Huffameg. “/

Er det er rart det er krig, sier jeg bare.

El Hegos, er navnet, et egenprodusert band. Som foreløpig kun finnes på papiret. Eller på bildet. Alt etter hvordan du ser det.

Jeg føler pomp og prakt nærme seg betydelig! Skammekroken har fått flere “medlemmer” og undersåtter. I disse tunge og dunkle regnværsdager, har stadig vekk fritidsproblemene meldt seg. Og da de på nytt snek seg innpå meg i forgårs, bestemte jeg meg for å gjøre noe produktivt utav det. Eller, enkelte vil kanskje kalle det bortsløst tid. Men akk, for et mesterverk det ble ut av det!

Resulatet ble et nytt band. Foreløpig ukjent sjanger, men med det vidt og bredt “spekter” av instrumenter. I hvert fall en stor variasjon. Vi har; tre korister, en harpespiller, en trommis, en gitarist (som ser nogenlunde tvilsom ut), en fløytespiller og en Medusalignende frontfigur som også er solist. Navnet på bandet er også navnet på Skammekrokens fremtidige motorsykkelklubb. Klesmerke. Skomerke. Hvem vet hvor imperiet vil ende?! Enkelte vil kanskje finne det nøvendig å skrike ut i harnisk over en fordum tid, mens andre vil juble og knele foran mine ben. Ok. Nå driver jeg over her. Men dere skjønner hva jeg mener! Forhåpentligvis.

Uansett. Jeg har tegnet hele bandet i Paint, “flink”som jeg er :D
Nyt utsikten folkens! (dersom dere ser det som en form for mulighet..)

Klikk på bildet for å forstørre det. :)