september 30, 2007...8:24 pm
Munker er røde, fioler er blå
Det høres igrunnen litt banalt ut.
I disse dager er det en stille protest fra munkene i Burma (og andre landsmenn derfra), mot militærdiktaturet i landet. De vil nemlig ha demokrati. Greia var at vi nordmenn (og sikkert andre land, det vet jeg ingentingen om) kunne hjelpe dem med å vise at vi støttet dem, ved å ha på oss et rødt plagg på fredag.
At èn farge skal hjelpe dem høres nesten for godt ut til å være sant.Ikke vet jeg. Det suste i hvertfall en internmelding rundt på It’s Learning på torsdag om at alle ble oppfordret på det sterkeste til å ha rød t-skjorte (eller genser, eller bare noe rødt) på seg på fredag, fordi vi skulle støtte de som protesterer i Burma. Disse munkene og de andre folkene som vil ha slutt på militærdiktaturet i landet.
Vel og greit, tenkte jeg. Hvis jeg kan gjøre en forskjell med å gå med rød t-skjorte så er sikkert det kjempelurt! Engasjert som få rota jeg lenger enn lengst baki skapet på desperat jakt etter den røde t-skjorta mi. The one and only. Generelt pleier jeg å styre unna rødt. Vet ikke hva det er, men det er liksom ikke meg. Men skitt au, tenkte jeg. Blid og fornøyd la jeg den på stolen, med bretten ut og klar til kamp. Slik at jeg skulle huske å ta den på meg.
Hva tror dere skjedde? Joda. Selvfølgelig klarte jeg å glemme den bort. Alt gikk så fort og gæli at jeg ikke rakk og tenke meg om før jeg hadde moåedhjelmen tredd nedover hodet og beina på ryggen. Her hadde jeg, i egen lille private person, sjansen til å være med å endre en kvart verden! (Jada, jeg er klar over at det ikke er så mye, men lell!). Alt jeg trengte å gjøre var å være rosenrød i en dag. Èn dag. Og hva skjer? Nei, ikke engang DET klarer jeg. Huffameg. “/
Er det er rart det er krig, sier jeg bare.
Skriv et svar