Nine-eleven

Jump to Comments

Idag er det hele seks år siden den forferdelige terroraksjonen mot World Trade Center.

Hendelsen som rystet en hel verden, og ødela så altfor mye for menneskeheten, men samtidig ga litt lærdom til hvor fæle mennesker kan være. Og hvor mye vi må være på vakt for urett og virkelig lære oss at vi må sette sikkerhet blandt de høyeste punktene på våre prioriteringslister.

Man kan si mye rart om hva man forbinder med 11. september. Men jeg tror den delen av svarene som vil gå igjen som en rød tråd, vil være hendelsen fra 11. september 2001. Dagen da mange amerikanere, og folk fra andre deler av verden, sluttet å føle seg trygge. Ordentlig trygge. Det var dagen da det gikk opp for mange folk at verden er en fæl plass. At alenestående mennesker, kan være like kraftige som en gruppe. 9/11 var dagen da mange mistet livet sitt. Det var dagen da mange mistet mammaen og pappaen sin, søstra eller broren sin, onkler og tanter. Kjærester, samboere. Bestemødre og bestefedre. Kusiner og fettere. Venner og venniner. Nære og kjære, og også bekjente. Men verst av alt; det var dagen da folk for alvor mistet tryggheten sin.

0 kommentarer

Filed under Trist, Virkeligheten