mai 17, 2007...2:00 pm
For det er Norge i rødt, hvitt og blått!
17. mai, akk, hvilken vidunderlig helligdag det er. Fri fra skolen, gratis is, og nevnte jeg fri fra skolen?
Som vanlig stilte jeg opp i skoletoget etter mye overtalelse av resten av vennegjengen som også skulle gå i det. Antrekket var Vest-Agder bunad med søljer og stakk, full pakke og stas. Episk. Egentlig er det ikke så morro å gå med bunad. :P Men ærlig talt, så er det jo bare èn dag i året. De resterende 364 dagene kan man jo stort sett gå med det man vil.
Været her var strålende, gloheit sol og varm asfalt. Og også gnagsår fra altfor trange og attpåtil ett år gamle bunadsko. Tatt i betraktning av at stort sett hele bunaden er laget i ull, blir det badstue-faktor under stakken ganske fort og frimerkemargin mellom antall ganger man tror man holder på å dø av varme. Vel, kanskje var det ikke fullt SÅ ille, men det var jaggu ikke langt ifra! Eller, jo, egentlig. Det var – utrolig nok – ikke så varmt som det pleier å være.
Ingen hadde noe større ønsker om å bære fana. Så i begynnelsen tok Marie den og hang den over skuldra og labba et lite stykke med den der. Dette ble vi møtt med merkelige blikk fra folk som sto langs veien for å glede seg over de stakkars små ungene som måtte gå i toget, fordi de ikke hadde noe annet valg, slik vi hadde det i en fordum tid. (Vi valgte selv å gå i toget. Utrolig, men sant). Etter at hun hadde gått med den på skuldra litt, tok jeg den og bærte den på ordentlig vis. I hvert fall av og til. Om ikke alltid, så gjorde jeg hvertfall en innsats. :p Men det er nok ikke til å se bort ifra at den hang og dinglet litt på min skulder også..
Da jeg etter hvert ble lei av å bære den, ga jeg klassens store stolthet (fana vår, som forsåvidt ikke var noen stolthet), videre til Solveig. Men det var ikke mange minuttene hun bar den før hun ville gi den tilbake til meg, eller noen andre. Det hele endte med at ei anna tok den (det hele skjedde på en komisk måte, og det var ikke frivillig at hun tok den). Heidi – som hun heter – truet flere ganger med at «hvis ikke noen andre tar den fana her nå, så LEGGER JEG DEN PÅ BAKKEN!». Alikevel så ble det ikke handlinger av truslene. Og til slutt fikk hun lurt Anette til å bære den resten av veien. Det hele var så komisk at noen av de som hadde stilt opp fra våre klasser måtte le litt.
Alt i alt var det et vellykket, selv om noen klasser valgte å boikotte hele toget og heller stå å se på. LATSABBER! (sa jeg det høyt?) Det var flere av de voksne som kommenterte at det var så bra at så mange ungdommer stilte opp i toget. Det var jo det også, forsåvidt.
Nå skal vi ut å kjøre og se på borgertoget, og deretter ut å se på fyrverkeriet (som er i kveld)! :D
Feir med måte!
Skriv et svar