skammekroken.blogg.no
Det er den som gjelder nå og fremover, folkens.
WordPress er ut, Blogg.no er inn. Mye bedre!
Det er den som gjelder nå og fremover, folkens.
WordPress er ut, Blogg.no er inn. Mye bedre!
Wehey! :D VG2 Studiespesialisering med retning Samfunnsfag og Økonomi, er klappa og klart! Stipend innvilget, 18 000 til sammen fordelt utover hele skoleåret. Kommer godt med, altså. Selv om det eeegentlig ikke er sånn supermye. Tho, alle penger er penger man trenger.
Mm. Deilig.
Dere som ikke jobber får nyte det deilige sommerværet – jeg skal sitte på jobb i to uker til og pludre. Så dere er trygge i 14 dager, men så braker det løs!
Kristiansand er virkelig en perle nå om dagen, så finn frem blitzen, skrell tøyet av skinka og sleng deg ut!
Jeg er fullstendig klar over at det er år og dag siden sist jeg har blogget – og believe me; jeg skammer meg! Men nå er det en gang sånn.
Det har på sett og vis egentlig ikke skjedd store sakene siden sist, men på den andre siden så har det vel skjedd en del alikevel. Med det mener jeg at det egentlig ikke har skjedd så mye som er av deres interesse – mer av min egen :p Har vært på diverse cup’er funnet på ting, og latt skolen gå sin vante gang. Etterhvert som trivialitetene innhenter oss, og tvinger oss til å bli de kjente vanedyrene vi kan være, så blir det som regel slik.
På skolefronten er det ikke stort og meddele, men jeg slapp eksamen i år da – både skriftlig og muntlig. I dodged the bullet, og det er jeg ekstremt glad for! :D Synes litt synd på det partiet som kom opp, da. 7 stykker av totalt 60 elever som kom opp.. Haha. Bittert for dem – deilig for meg :D En uke ekstra ferie! Sensasjonelt, og forbi all herlighet. Hva gir du meg? Flaks, folkens. Flaks!
Dette skoleåret har vært givende og tøft på samme tid. Nye bekjentskaper har gjort tilværelsen langt bedre enn den ellers ville vært, vet jeg. Til tider har det faglige vært rene, skjære hardkjøret, men jeg har da kommet meg gjennom det. Første termin hadde jeg et snitt på 4,3 - som viste seg å øke inn i andre termin og ble til 4,4. Det er jeg fornøyd med! Jeg har også bestemt meg for at jeg vil bli Sosionom, og det er jo ett skritt i riktig retning – synes jeg :) Selvfølgelig er det mye som kan forandre seg, men det er kjekt å ha et utgangspunkt mener jeg!
Fritiden har blitt godt brukt, og jeg tror gjengen kan klare å holde de tre årene helt ut. Og lenger enn det, også! Enkelte personer kunne jeg definitivt ikke vært foruten, og jeg skjønner ikke hvordan jeg har klart meg uten til nå. Dere vet hvem dere er :) Selvfølgelig er gjengen i sin fulle helhet noe jeg trenger, så absolutt. Det er fantastiske mennesker! Det blir utrolig trist når noen forlater den til fordel for andre skoler langt avgårde, vi kommer til å savne dere. Men vi skal holde kontakten! Glad i dere, alle sammen <3
Sosialt sett, så har det skjedd mye. Har vært og sett på fotballcup (vant ikke), overnattinger, utallige filmkvelder, kinokvelder etterfulgt med pizza på Rio <3, volleyballspilling (jeg elsker volleyball!) - og vunnet en volleyballturnering til og med :D, grillings og ting som kan defineres som sosialt. Ser fram til resten av sommeren, når det har skjedd så mye allerede og den såvidt har begynt! Blir ikke mer perfekt enn det :)
“Det er det sorte på en stjernehimmel som er lettest å se.”
La oss si at det mørke symboliserer det triste, alt det vanskelige i løpet av et menneskeliv. Alle hindringene man møter på og som kan virke vanskelige – til tider umulige, å overkomme. De tidene da du famlet i mørket, og aldri trodde at du kom til å se noe annet. Det du ikke klarer å glemme, selv om du prøver. Den gangen da du ønsket å gi slipp.
Stjernene symboliserer det motsatte av mørket. Altså alle lyspunktene, det gode i livet ditt. Slik som vennskap, kjærlighet og minner. Familien din. Kjente og kjære. Det positive du har opplevd i livet ditt, det som ingen noensinne kan ta fra deg selv om de måtte finne på å prøve.
Når vi nå har gjort oss opp den forklaringen; løft blikket og se for deg en stjernehimmel. Mørket er fremtredende, til og med dominerende på noens himler. Selv om det er samme himmel, ser vi den alle på forskjellige måter og fra forskjellige vinkler. Andres himler kan være fulle av stjerner.
Når det sorte er det du ser mest av, så vil det alltid finnes både små og store lyspunkter som prøver å nå frem. Små, skinnende stjerne som vil gjøre veien lettere å gå, selv om den føles aldri så vanskelig. Det vil alltid finnes noen som er glad i deg, som bryr seg om deg, og som vil støtte deg gjennom de mørke tidene. Eller som strekker ut en oppløftende, hjelpende hånd. Det eneste du trenger er å gripe fatt i den, og tro.
Tro at det finnes noen der ute, at det er noen som vil hjelpe deg til slutt. Selv om natten kan virke mørk og skummel, så må du aldri glemme at noen til slutt kommer til å være gatelyktene på din vei, solskinnet i din hverdag, stearinlyset på en stormfull kveld og varmen i ditt hjerte.
Selv om du noen ganger tar deg selv i å famle i mørket, så vil du alltid ha de små lyse tidene i livet ditt å holde fast på i form av minner. Jeg sier ikke at det kommer til å bli lett, men uansett hvor hardt det blir, så er det alltid noen som vil finne deg og være stjernen din.
Livet er verken fast eller flytende; det bare er.
Hvordan tilbringte jeg år 2007?
- Livet som 15-åring ble et tilbakelagt kapittel idet jeg fylte mine 16 somre, og min kjære mor ble tvunget til å innse at jeg ikke var en bitteliten jente lenger. Selv om vi sannsynligvis alltid vil være vår egen “mors lille engel”, som det så pent heter.
- Ungdomsskolen ble fullført, og jeg spankulerte ut fra den med et respektabelt snitt, mener jeg selv. Jeg kom inn på Studiespesialiserende (også kjent som Allmenn) på videregående skole. Første skoledag var litt skummel, men det hjalp at jeg kjente mange der, pluss at 4 av de fra “gamlegjengen” (som vi nå er tvunget til å kalle den, siden alle har flydd for sine egne vinder), var der og havnet i samme klasse som meg. Hva var oddsene for det, egentlig? Jeg er veldig glad for at det skjedde :)
- Bulgaria ble et av landene jeg har satt mine to føtter i. Det var et nydelig land, selv om det kanskje var en anelse for varmt. Turistbyene var fine, men utenfor dem var det mye fattigdom. Hadde en fin tur, sammen med Pappa, Ellinor og Ailin, og jeg anbefaler landet på det dypeste, spesielt byen Nessebar.
- Sommeren ble brukt til jobbing på Lønningskontoret (det vil si juli måned), noe som egentlig var ganske greit. En skulle trodd at det var kjedelig å vase bort sommeren innestengt på et kontor, men det var det ikke. Det hjalp jo forholdsvis mye at det regnet mange av dagene. Dumt for noen, bra for meg! I tillegg jobbet jeg alle de andre feriene også, og det var første året jeg gjorde det.
- Ei venninne, Annu, flyttet til Oslo. Det var veldig trist, men vi reiste å besøkte henne i August, og det var veldig koselig. Vi satser på å holde kontakten med henne fremover også, for hun er en utrolig snill person som ingen av oss i gamlegjengen vil miste!
- Jeg er nå den stolte eieren av en rød Peugeot Speedfight 2. Navnet dens er Pelle-Karsten, siden det er ett av navnene i Hege og Marit’s Hall Of Fame. Besto mopedførerprøven på første forsøk, og hadde 2 feil. Jeg kunne sikkert klart 0 feil, men skitt au. 2 feil er greit! Dessuten må man ha over 5 feil for å stryke. :P
- Venner har vært av stor betydning for meg. Enkelte har vært en utrolig stor støtte for meg. Dere vet hvem dere er! Fantastiske mennesker er dere alle. Jeg har forandret meg en god del det siste året. Sånn på innsiden, altså. Kanskje på utsiden også. Det har jeg faktisk, når jeg tenker meg om. Og godt er det! Da jeg begynte på VGS regnet jeg ikke med at jeg kom til å få så mange ordentlig GODE venner, men der tok jeg jaggumeg feil. Jeg har fått flere, noe jeg er utrolig takknemlig for. :) Dere betyr alt!
- Bloggen min ble opprettet 30. mars 2007! Det er jo absolutt noe å feire! :D Jeg regnet med jeg kom til å miste interessen etter noen uker, men jeg har dilla (selv om det ikke virker sånn alltid).
- Min midlertidige “karriere” hos Norpost ble påbegynt, og raskt avsluttet. Det er mye jobb for lite penger, og jeg anbefaler det ikke på noe vis.
- Jeg skaffet meg Sorthodet Dvergpapegøye, som jeg ga navnet Kim, fordi vi ikke visste kjønnet på den, og det er både gutte- og jentenavn. Det er en søt liten sak, som liker å kvitre og å gjøre rare ting som bare gjør han/hun enda søtere. :)
- Til syvende og sist, så rømte vi landet og feira jul i Danmark, til en forandring. Det var nytt, spennende og ganske greit. Litt annerledes, men vi har alle godt av litt variasjon tror jeg :)
Så, mens munker var i protest, og andre tuslet rundt med røde t-skjorter for å støtte dem, og Al Gore var opptatt med å vinne Nobels fredspris, så kan jeg ikke skryte på meg å ha gjort noen bestemte handlinger som har gjort samfunnet stort bedre.
Jeg har kanskje ikke gjort noe som betydde så mye, men det har jeg planer om å endre på i 2008. Det er mitt nyttårsforsett; jeg skal bli mer engasjert i ting. Tror jeg. Først og fremst skal jeg prøve å bestå Allmenn. Så gjenstår det å se da, om jeg om 1 år har klart å utgjøre en forskjell. Jeg kan i hvert fall se tilbake og si at jeg har gjort en forskjell for mange av de rundt meg. Jeg kan gå inn i det nye året med en plan, med nye vennskap og støtter.
Hvordan går Du inn i det nye året?